REM-søvn: Slik viktig er drømmefasen

For mange av oss er søvn rett og slett en tilstand vi befinner oss i om natten. Vi sovner om kvelden og våkner opp om morgenen. Men visste du at kroppen vår i mellomtiden gjennomgår ulike faser? De fleste har hørt om dypsloven, men hva med REM-søvnen?

Finn ut i denne artikkelen hva REM-søvn innebærer og hvorfor den er så essensiell. Vi forklarer også hva som skjer hvis man forsømmer den, og hjelper deg med noen tips for å forbedre kvaliteten på REM-søvnen din. For én ting er sikkert: den er uunnværlig for oss og helsen vår!

Hva er REM-søvn?

REM-søvnen, også kalt drømmefasen, er en viktig del av søvnen. REM står for Rapid Eye Movement (norsk: raske øyebevegelser), noe som indikerer at øynene våre beveger seg raskt frem og tilbake under denne søvnfasen. Hjertefrekvensen og pusten øker, og vi drømmer særlig livlig – ofte surrealistisk eller bisart.

Men hvordan passer denne fasen inn i søvnsyklusen, og hva gjør den så spesiell?

REM-søvnfasen i søvnsyklusen

Søvnsyklusen er en kompleks prosess som består av ulike faser. Hver fase har sin egen funksjon og varighet:

• Fase 1 – Innsovningsfasen: Når vi gir oss hen til søvnen, kan kroppen endelig hvile og sinnet slappe av. Vi merker at pusten vår blir langsommere og hjertefrekvensen roer seg. Samtidig synker kroppstemperaturen litt og musklene løsner. Kroppen forbereder seg på søvn, og man snakker om den første Non-REM-fasen.
• Fase 2 – Lett søvn: I den andre Non-REM-fasen går kroppen over i lett søvn. Hjerneaktiviteten minker, men vi kan fortsatt oppfatte ytre stimuli, noe som betyr at vi i denne fasen lett kan våkne av lyder. Det er imidlertid også mulig å drømme.
• Fase 3 – Dypsøvn: I den tredje Non-REM-fasen skjermer hjernen seg mot ytre stimuli og senker aktiviteten. Nå er det vanskeligere å vekke oss. Under dypsøvnen utfører kroppen viktige oppgaver: den reparerer skadede celler, styrker immunforsvaret og skiller ut viktige hormoner.
• Fase 4 – REM-søvn: Hjerneaktiviteten øker kraftig igjen, øynene beveger seg raskt frem og tilbake, og vi drømmer intenst.
• En sunn søvn består av alle faser i søvnsyklusen. Med unntak av innsovningsfasen gjennomgår vi dem i form av en syklus flere ganger per natt til vi våkner om morgenen. Den totale varigheten av én syklus er omtrent 90 til 110 minutter.

Særtrekk ved REM-fasen

REM-fasen er en svært aktiv søvnfase som utgjør omtrent 20 til 25 prosent av den totale søvntiden. Mens vi ved fødselen opplever omtrent ni timers REM-søvn, synker denne tiden jevnt frem til 8 års alder og stabiliserer seg til slutt på omtrent to til tre timer per natt. Siden øynene beveger seg svært raskt og livlige drømmer forekommer i denne fasen, bruker kroppen særlig mye energi. Derfor er kroppstemperatur, blodtrykk, hjerneaktivitet og hjertefrekvens høyere enn i andre søvnfaser.

REM-paralyse

En annen effekt er at arm- og benmuskulaturen rammes av en lammelse. Hva betyr det? Musklene er helt avslappede og ute av stand til å bevege seg. Denne tilstanden kalles REM-atoni eller slapphet og er til for å unngå bevegelser under drømmer. Vanligvis passerer denne tilstanden ubemerket. Hvis vi imidlertid våkner i denne fasen på grunn av søvnforstyrrelser, kjenner lammelsen og ikke kan ytre oss, snakker eksperter om en REM-paralyse. For de berørte kan dette være en ubehagelig opplevelse.

REM-søvnatferdsforstyrrelse

I forbindelse med søvnforstyrrelser kan den såkalte REM-søvnatferdsforstyrrelsen også oppstå: musklene er til tross for REM-fasen ikke lammet, og de berørte er derfor i stand til å utføre ukontrollerte bevegelser under søvn.

Betydningen av REM-søvn for oss og kroppen vår

Hvert menneske drømmer omtrent to timer per natt, men ikke alle husker hva eller om de i det hele tatt har drømt. Men ikke bekymre deg: Det spiller ingen rolle om vi husker drømmene våre eller ikke – det viktige er at vi faktisk drømmer. I løpet av denne fasen foregår nemlig en rekke prosesser som er av stor betydning for vår fysiske og psykiske velvære. Hjernen bearbeider minner og sorterer informasjon vi har tatt inn i løpet av dagen. Dette gagner særlig læringsprosesser, ettersom hjernens kapasitet og kognitive evner forbedres. Forskere ved Universitetet i Tsukuba i Japan publiserte resultater fra studien sin i tidsskriftet Neuron. De tyder på at hjernen vår danner nye nevroner og hjerneceller under REM-søvnen og lagrer det innlærte. Takket være de nylig dannede cellene tar vi samtidig opp ny informasjon.

Visste du at vi også bearbeider følelser under søvnen? Det gjør at vi lettere kan håndtere og legge negative opplevelser bak oss, noe som hjelper med å redusere stress og gi oss emosjonell balanse. På den måten regulerer vi følelsene våre, mens humøret bedres. REM-søvnen er altså uunnværlig. Men hva skjer hvis disse fasene blir for korte?

Hva skjer hvis REM-søvnen blir for kort?

De vanligste konsekvensene av REM-søvnmangel er:

• Minneproblemer: Vi kan ha vanskeligheter med å huske ting eller detaljer, siden ingen nye forbindelser er dannet under søvnen. Forskere ved Swinburne University fant i en studie at utilstrekkelig REM-søvn også kan føre til demens.
• Humørsvingninger: Forkortet REM-søvn kan føre til emosjonell ustabilitet. Vi kan lettere bli irriterte eller føle oss nedtrykte. Når dette akkumuleres, oppstår kronisk stress, angst eller depresjon. Men også irritabilitet og aggresjon øker.
• Dårlig konsentrasjon: Konsentrasjonen vår svekkes, noe som igjen hemmer læringsprosesser. Vi er trette, lar oss lettere distrahere og kan ha vanskeligheter med å fokusere siden tankene lett vandrer.
• Endringer i appetitt: Forskere ved Universitetet i Bern og Inselspital Bern fastslo at for lite REM-søvn påvirker appetitten vår. Dette kan føre til spiseforstyrrelser og overvekt.

Merk likevel at konsekvensene er svært individuelle. De kan oppstå, men trenger ikke gjøre det. Vanligvis har det ingen alvorlige helsekonsekvenser om vi tilbringer én natt med for lite REM-søvn. Kroppen forsøker normalt å kompensere for dette natten etter. For at det ikke skal komme så langt, kan vi selv bidra til å forbedre søvnen vår.

3 tips for bedre REM-søvn

Mangel på REM-søvn kan ha alvorlige konsekvenser, og varigheten av denne fasen påvirkes i stor grad av søvnkvaliteten. Dårlig søvn avbryter eller forkorter den. Men dette inneholder også en god nyhet, siden vi kan påvirke søvnkvaliteten vår ved å etablere en god søvnrutine.

Å overholde leggetider og tilstrekkelig søvnlengde

En god måte å oppnå dette på er å overholde en tilstrekkelig søvnlengde og regelmessig leggetid. Forsøk derfor å legge deg til samme tid hver dag. Dette hjelper ikke bare kroppen med å komme inn i en rytme, men baner også vei for REM-søvnen. Unngå stimulerende stoffer som koffein eller alkohol, siden disse senker søvnkvaliteten.

Søvnmiljø og sengetøy: Hvordan tyngdetapper og terapitapper kan hjelpe

Forbered søvnmiljøet ditt for en hvilefull søvn: velg en komfortabel madrass og puter, og hold romtemperaturen behagelig kjølig (omtrent 16–18 grader er optimalt). Rommet bør også være mørkt for at du skal sove uforstyrret. Selv gatelykten utenfor vinduet kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin.

Et annet alternativ for å øke søvnkvaliteten er å bruke et tyngdeteppe, som også er kjent under navnet terapiteppe. Det jevne trykket fra de mikrofine glassperlene gir ikke bare en mild omfavnelse, men hjelper oss med å slappe av. Kroppen skiller ut velvære-hormoner som oksytocin og serotonin. Disse hormonene sørger for at vi får en hvilefull søvn og starter neste morgen uthvilt og avslappet.

CURAs tyngdetapper finnes i ulike vekter, varianter og størrelser. Takket være lang erfaring og stadig optimalisering hjelper de stadig flere mennesker med å roe seg ned. Derfor er det verdt å teste et terapiteppe for å se om det kan støtte den hvilefulle søvnen din.

Finn ut mer om tyngdeteppet: Tyngdetapper under svangerskapet

Riktig ernæring og bevegelse

Et balansert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter gir kroppen viktige næringsstoffer og bidrar til godt velvære. Regelmessig bevegelse bidrar også til å slappe av kroppen og forbedre søvnen.

Det er viktig å ikke drive fysisk aktivitet umiddelbart før sengetid, da dette ellers snarere har en oppkvikkende enn avslappende effekt. Dette gjelder spesielt for mer intensive treningsformer. En yoga- eller stretchøkt om kvelden er for eksempel godt egnet for å strekke og slappe av kroppen forsiktig.

Konklusjon: Drøm deg til form og helse

REM-søvnen spiller en avgjørende rolle for vår fysiske og psykiske helse. I denne drømmefasen bearbeider vi ikke bare opplevelser, men også følelser og tanker. Samtidig foregår viktige prosesser i kroppen som påvirker de kognitive evnene og helsen vår.

Sørg derfor for god søvnhygiene, skap de optimale forholdene for en hvilefull søvn, og forbered deg på en restituerende nattsøvn. Det gjelder: drøm deg til form! For bare den som drømmer nok, kan våkne uthvilt og klar til å møte dagen.