Vektdynens effekter – et overblikk av forskningssituasjonen akkurat nå

Vektdynens popularitet har vært eksplosiv og får økende oppmerksomhet fra forskere over hele verden. Ikke minst etter attester om dynens positive effekter på søvn og helse fra brukere, pasienter og studier. La oss finne ut av hva vi vet – og ikke vet om vektdynens effekter.

Her ser du alle våre vektdyner.

Vektdynen har blitt brukt som hjelpemiddel i svensk helsetjeneste i nesten 15 år. For eksempel har ergoterapeuter forskrevet vektdyner til pasienter som sliter med søvn-, uro- og angstrelaterte problemer. Vitnemål på fordelene ved bruk har startet et søk etter mer klinisk bevis på vektdynens effekter. Et område som får økende oppmerksomhet fra forskere over hele verden, noe som gjenspeiles i antall vitenskapelige studier.

Avslappende trykk mot huden

Vitenskapelige studier har vist (1) at nærhetshormonet oxytocin  øker ved noe som kalles DPS (Deep Pressure Simulation), som oppnås gjennom å legge et trykk på huden, som aktiverer de dyptliggende hudreseptorene. Oxytocin er framfor alt knyttet til avslapning og lindring av stress og angst, som igjen kan bidra til raskere innsovning og høyere søvnkvalitet.

Ettersom vektdyner legger et trykk mot huden, og mange brukere rapporterer at de opplever en beroligende effekt, er en rimelig hypotese at vektdyner kan skape en DPS-effekt. Et naturlig hjelpemiddel for den som av ulike anledninger sliter med søvnløshet.

Vektdyne på resept

Det er også på grunn av dette resonnementet at svensk helsetjeneste har skrevet ut vektdyner på resept til pasienter med for eksempel alvorlige søvnproblemer, demens, anoreksi og barn som voksne med ADHD. 

Du kan kontakte ditt legesenters ergoterapeut for å se over muligheten for å få en vektdyne utskrevet på resept.

Alternativ til sovepiller

I 2O15 ble en vitenskapelig studie (2) om vektdynens positive effekter publisert, som undersøker effektene av kjededyner på søvnløshet. Cirka 3O deltakere fikk velge å sove med en dyne som veide seks, åtte eller ti kilo under fire uker og omfattende måling av både objektive (fysiologiske) og subjektive (selvrapporterende) målinger.

For eksempel brukte deltakerne en såkalt aktigrafklokke. En Aktigraf er et måleinstrument som bæres på håndleddet som et armbåndsur og som kontinuerlig måler og samler inn blant annet bevegelse, aktivitet og lys for å avgjøre om bæreren sover.  Med en Aktigraf går det å utlese aktivitet under et døgn samt informasjon om blant annet søvnlatens, søvneffektivitet og antall oppvåkninger under natten. I dette fallet viste resultatet at vektdynene bidro til roligere søvn, med redusert bevegelsesaktivitet om natten. Det subjektive resultatet viste behageligere og tryggere søvn med bedre kvalitet.

Oppsummeringsvis konkluderes det med at vektdynen kan hjelpe til med å redusere søvnløshet, og kan tilby et ikke-farmakologisk alternativ for å forbedre søvnkvaliteten.

Men studien har også en del begrensninger i sitt design, der manglende evne til å produsere en placebodyne løftes opp for diskusjon.

Studie med placebovektdyner

Nettopp vanskeligheten med å designe en placebovektdyne og dermed en placebokontrollert studie, der resultatet kan kontrolleres mellom ulike grupper, har vært en del av utfordringene med å klinisk bevise effekten av tunge dyner.

Men den sist publiserte vitenskapelige studien (3) fra 2O2O har lykkes med nettopp dette og er den første placebokontrollerte studien innen feltet, finansiert av Stockholm og gjennomført ved Karolinska Institutet. Her konkluderer forskerne med at kjededyner, som er en type vektdyne, er et trygt og effektivt inngrep for søvnløshet for pasienter med blant annet alvorlig depresjon, bipolar lidelse, generalisert angstlidelse og hyperaktivitetsforstyrrelse som ADHD.

Her fikk pasientene under fire uker sove med enten en lettere placebo-dyne på 1,5 kilo eller en vektdyne på 8 kilo. Resultatene viste blant annet at pasienter med vektdyne fikk:

• Bedre søvnmønster
• Høyere aktivitetsnivå under dagtid
• Reduserte symptomer av tretthet, depresjon og angst

Ingen alvorlige bivirkninger inntraff, og pasienter som sov videre med vektdyner viste fortsatt positiv effekt når studien fulgtes opp tolv måneder senere.

Les mer om studien og et intervju med overlegen og forskningslederen Mats Adler her.

Når det er sagt, er det foreløpig ingen vitenskapelig enighet om effekten av vektdyner. I stedet sier det vitenskapelige samfunnet at det er behov for flere studier før vi med sikkerhet kan avgjøre om vektdyner har noen medisinske effekter (4).

Bivirkninger av vektdynen

Pasientene som deltok i den placebokontrollerte studien (3) viste ingen alvorlige bivirkninger.

Dette styrker påstanden at det finnes veldig få risker med å bruke en vektdyne.

Likevel anbefaler CURA of Sweden ikke vektdyner for barn under to år, da det er viktig at brukeren selv kan håndtere dynen og orker å løfte av vektdynen fra kroppen. Tunge vektdyner kan også være upassende for personer som lider av for eksempel:

• søvnapné
• astma
• klaustrofobi. 

Om du lider av alvorlig nedsatt hjerte- eller lungekapasitet, nedsatt muskelfunksjon eller økt risiko for trykksår bør du rådføre med legen din før bruk.

CURAs initiativ og subjektive studier

CURA's visjon er å hjelpe alle mennesker med å sove bedre. Derfor jobber vi for å bidra og støtte til et bedre kunnskapsaspekt i spørsmålet om vektdynens effekter på søvn og helse. Nedenfor listes initiativ og subjektive studier og tester der vi er med for å lære oss mer om tunge dyner og hvordan det påvirker oss.

Kvantitative kundeundersøkelser

CURA of Sweden gjennomfører regelmessige kvantitative kundeundersøkelser med sikte på å finne ut hvordan brukerne selv opplever bruken av CURAs vektdyner. Det er fra en av disse undersøkelsene, med 450 deltakere, at utsagnet "9 av 1O opplever bedre søvn" hører hjemme.

Spännande kunskap på gång

CURA of Sweden finansierer en pågående vitenskapelig studie om vektdyner som utføres ved Uppsala Universitet under ledning av hjerne- og søvnforskeren Christian Benedict, samt hormonforskeren Kerstin Uvnäs-Moberg.

Studien undersøker vektdynens effekter på friske, voksne deltakere, og kommer blant annet å inkludere målinger på innsovningstid og nivåer av oxytocin, melatonin  og kortisol, samt hjerteslagsvariasjon.

Studien er pre-registrert og forventes å publiseres under andre halvdelen av 2O21.

Teksten er publisert: 27. mai, 2O21

Oppdatertes senest: 27. mai, 2O21

Skrevet av: Astri Lindbäck