Hormoner i berg og dalbane, søvnløshet og hetetokter? Overgangsalderen kan være tøff for mange kvinner. Bli bedre kjent med symptomene, årsakene og hva du kan gjøre for å lindre søvnplager i overgangsalderen.
Det er ikke uvanlig å oppleve søvnproblemer eller insomni en eller annen gang i løpet av livet. Det kan være mange årsaker til at problemet oppstår, men for mange kvinner rundt overgangsalderen kan søvnløshet være et symptom på overgangsalder. I denne artikkelen kan du bli kjent med årsakene til søvnløshet i overgangsalderen og finne ut hvordan du kan få tilbake nattesøvnen.
Søvnproblemer er vanlig i overgangsalderen. Noen kvinner får ikke sove, andre våkner i løpet av natten, eller ligger våkne om natten. Mellom 40 og 60 prosent av alle kvinner klager over for lite eller dårlig søvn i overgangsalderen. Ikke rart, siden hormonene, fremfor alt østrogen og progestiner som progesteron, er uvanlig ute av kurs i denne tiden.
Søvnforstyrrelse (søvnløshet) et subjektivt følt, eller objektivt oppfattet avvik fra "normal" leggetid. Dette er vanligvis forbundet med redusert livskvalitet, og kan gi bekymring, som igjen kan gi dårligere søvn. Det skilles mellom primære og sekundære søvnforstyrrelser. Dysomni er referert til som tilbakevendende problemer med å sovne og holde seg i søvn, søvnighet på dagtid (hypersomni), skiftarbeidsrelaterte forstyrrelser i søvn-våkne-syklusen eller jetlag. En annen gruppe primære søvnforstyrrelser er de såkalte parasomniene, som inkluderer søvngjengeri (somnambulisme), pavor nocturnus (nattskrekk), men også mareritt. I tillegg er nattlige pusteforstyrrelser og bevegelsesforstyrrelser som restless legs-syndrom blant de primære søvnforstyrrelsene. I motsetning til primære søvnforstyrrelser, er sekundære søvnforstyrrelser forårsaket av en sykdom.
De første tegnene på overgangsalder viser seg rundt 45 til 47-årsalderen – i tillegg til uregelmessige blødninger, menstruasjonsproblemer eller humørsvingninger kan de også vise seg i form av søvnforstyrrelser. Sporadisk søvnløshet, dårlig søvn og forbigående ekstreme søvnforstyrrelser er «normalt» i denne sammenhengen. Ta likevel alltid søvnen på alvor, sørg for at du får nok hvile om natten, og reduser stress. For etter en god natts søvn, opplever vi verden med et klarere hode og som et fint sted. På den annen side er de som ikke sover nok, eller sover dårlig, lett irritable, mindre konsentrerte og fysisk slitne. Over lang tid kan søvnforstyrrelser også føre til depresjon eller få alvorlige konsekvenser for hjertet og sirkulasjon. Hvis søvnforstyrrelsene påvirker livskvaliteten din, kan fastlegen hjelpe deg med ulike behandlingsalternativer.
Østrogen og progesteron har viktige funksjoner som påvirker kropp, psyke og søvn. Østrogen har for eksempel en revitaliserende og stemningsfremmende effekt. For eksempel sover du godt etter en fin dag. Hvis østrogenproduksjonen i eggstokkene faller, kan humøret endre seg fra det ene øyeblikket til det andre, og dermed påvirke den enkelte dagsformen, søvn eller innsovning. I tillegg fremmer et fallende østrogennivå hetetokter eller nattesvette.
Progesteron kalles også reirhormonet. Det lar nerver og psyke slappe av, lindrer frykt og fremmer søvn. Hvis kroppen kun produserer en liten mengde progesteron, mangler den det beroligende og søvnfremmende effekten fra hormonet. Med endringen i hormonbalansen i overgangsalderen er det ikke bare sovevanene, søvnrytmen eller søvnkvaliteten som kan komme i ubalanse. Den generelle evnen til å slappe av, koble ut og tåle stress avtar også til tider, noe som igjen har en negativ effekt på søvnen.
Ikke glem at mange drastiske hendelser skjer i denne fasen av livet: barna forlater huset, kroppen viser av og til aldringstegn, og karrieren er kanskje på hell, eller på sitt høydepunkt. Det kan være sammenlignbart med puberteten, hvor de store spørsmålene om meningen med tilværelsen kan oppstå. Uavhengig av hormonelle ubalanser og tegn på aldring, kan kroniske sykdommer, ryggsmerter, visse medisiner, stress, depresjon eller vaner som å spise sent, eller drikke for mye forårsake søvnløshet i overgangsalderen.
Søvnforandringer i alderdommen:
· Inntrer hos både menn og kvinner.
· Kroppen trenger mindre søvn.
· De dype søvnfasene blir kortere og selve søvnen er mindre dyp.
· Sover sjelden gjennom hele natten.
Hvorfor?
En av årsakene til dette er den synkende konsentrasjonen av hormonet melatonin, samt redusert produksjon av de viktige messenger-stoffene acetylkolin og noradrenalin. Acetylkolin kontrollerer viktige funksjoner i muskelcellene, og i det autonome nervesystemet. Noradrenalin regulerer vitale prosesser for respirasjon og metabolisme.
Beskrivelsen av menns fall i testosteronnivå blir oftere og oftere omtalt som mannens overgangsalder. Men det er lite sammenlignbart med kvinners overgangsalder, og er to helt forskjellige situasjoner. Hormonforandringen hos menn går mye saktere, mens hos kvinnen ser vi dramatiske endringer over kort tid. I tillegg er testosteronnivået hos menn generelt veldig forskjellig. Jevnt over kan man si at eldre menn har lavere testosteronnivåer enn yngre menn, dette er fordi testosteronnivået gradvis avtar etter fylte 30 år.
For noen menn kan denne endringen vise seg som:
· Tretthet
· Svakhet
· Depresjon
· Seksuelle problemer
Ved å ta en blodprøve, kan legen fastslå om du har et lavt testosteronnivå. Det er vanlig, og mange menn merker ingen ting til et lavere nivå. Men, for noen kan symptomer oppstå, og de kan utspille seg som:
· Endring av seksuell funksjon, som mindre seksull lyst, ereksjonsproblemer og infertilitet. Testiklene kan også bli redusert i størrelse.
· Endring av søvnmønster. Noen ganger kan lavt nivå av testosteron føre til søvnforstyrrelser, som søvnløshet eller døsighet.
· Enkelte opplever forskjellige fysiske endringer som redusert muskelstyrke og redusert bentetthet. Noen kan oppleve oppleve hovne eller ømme bryster (gynekomasti), samt tap av kroppshår. Lavt energinivå er også en mulig plage.
· Lavt testosteronnivå kan medføre at følelseslivet endrer seg noe, som igjen kan gi mindre motivasjon og selvtillit. Samtidig kan omgivelsene oppleve deg som mindre brå, og mer tålmodig med årene.
I den første fasen av overgangsalderen, premenopausen (rundt 45 år), faller i utgangspunktet nivået av progesteron. I den påfølgende fasen, perimenopausen (rundt 50 år), faller også østrogenet. Søvnforstyrrelser er spesielt vanlig i overgangsalderen. Begge hormonene er i sakte, men jevn nedgang i begge fasene. På grunn av deres beroligende og hyggelige effekt på psyke og søvn, er søvnforstyrrelser mer eller mindre forhåndsprogrammert i overgangsalderen. Ved overgangsalder, tidspunktet for din siste menstruasjon (rundt 52 år), treffer østrogen og progesteron bunnen. Men, dette betyr ikke at søvnen nødvendigvis uteblir. Tvert imot: Noen kvinner sover godt selv i overgangsalderen, og merker knapt noen forandringer. Til slutt, i postmenopausen, den siste fasen av overgangsalderen, som slutter rundt 65 år, harmoniseres hormonbalansen og de fleste kvinner opplever en ny, behagelig følelse av ro. Søvnen har imidlertid fortsatt en tendens til å være lett og ofte avbrutt, noe som kan føre til økt døsighet på dagtid.
I tillegg til østrogen og progesteron, reduserer kroppen også produksjonen av søvnhormonet melatonin – dette gjelder for øvrig også menn. Melatonin regulerer sove-våkne-syklusen, og bidrar også til å holde frie radikaler i sjakk. Den er hovedsakelig laget av serotonin i pinealkjertelen. Til sammenligning: på dagtid, når det er lys, er melatoninnivået omtrent tre til tolv ganger lavere enn om natten. I overgangsalderen avtar produksjonen - med tilsvarende konsekvenser for søvnen, som er spesielt tydelige når man sovner og sover.
En ny studie fra Uppsala Universitet viser at bruken av vektdyne øker melatonin-nivået hos friske unge voksne ved selve leggetiden.
Tips og råd til god søvnhygiene:
· Sørg for at du har det stille, samt et godt klima på soverommet.
· Bruk lette, pustende klær om natten.
· Benytt naturlige sengetekstiler og pustende madrasser.
· Etabler beroligende ritualer som dempet belysning og fotbad.
· Hold deg til dag- og nattrytmen din, stå opp og legg deg til samme tid hver dag.
· Ta en ettermiddagslur hvis du er trøtt.
· Unngå stress og sinne.
· Oppretthold et positivt og stabilt sosialt miljø.
· Unngå alkohol og koffeinholdige drikker.
· Spis et sunt kosthold rikt på vitaminer.
· Få så mye trening og mosjon du kan.
KILDER: NRK.no, FHI.no, NHI.no m.fl.
CURA of Sweden
CURA of Sweden AB
© curaofsweden.com 2024. Alle rettigheter forbeholdt