Det er ikke uvanlig å ligge søvnløs av og til. Kanskje har du noe å tenke på, eller opplever stress i hverdagen? Mange legger skylden på månen, eller blir rett og slett vekket av lyder. Men hvis du sliter med dårlig søvn og ligger mye våken over flere uker, kan det hende du lider av søvnvansker eller så kalt insomni.

Man skal ta søvn på alvor. Det sikreste tegnet på at du sover dårlig, er at du er trøtt og døsig på dagtid, og opplever redusert prestasjon. Irritabilitet kan er også være et tegn på søvnmangel. Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du ta kontakt med fastlegen din for veiledning og noen gode råd.

Er søvnløshet vanlig?

Insomni, eller søvnløshet, er den vanligste søvnlidelsen i norge. Søvnvanskene varierer fra person til person. Noen sliter mest med å sovne inn, andre med urolig søvn og andre våkner ofte. Undersøkelser fra flere land viser at om lag hver tredje voksne person har søvnproblemer av og til, og at mellom 10 og 20 % har insomni av mer langvarig karakter (kronisk insomni). Det er langt flere kvinner enn menn som rapporterer insomni, og hyppigheten øker jo eldre man blir. En norsk undersøkelse viser at forskjellen mellom søvnproblemer hos menn og kvinner først inntrer fra midten av 40-årene. Redusert søvnkvalitet er for mange kvinner direkte forbundet med overgangsalderen, eller dens inntog. Ikke alle er klar over at søvnforstyrrelsene kan skrive seg til dette. Hvis du ønsker å lese mer om søvnforstyrrelser i overgangsalderen, kan du lese vår artikkel om emnet her.

Mulige årsaker til insomni

Insomni anerkjennes nå som en selvstendig lidelse, som krever utredning og behandling uavhengig av andre helseproblemer/utfordringer du måtte ha. Hvis du strever med andre lidelser som kan påvirke søvnen, benyttes gjerne begrepet komorbid insomni.

De som rammes av insomni, lider av akutte eller kroniske problemer med å sovne, eller holde seg i søvn eller restituerende søvn, samt kronisk utmattelse, voldsom tretthet eller døsighet i løpet av dagen. Forstyrrelsene kan også oppstå akutt, f.eks. som følge av drastiske opplevelser eller mye stress, eller vare lenger som for eksempel ved sykdom. Søvnforstyrrelsene kan også gå over i å bli kroniske (permanente). Hos voksne kan det være en flere årsaker, som for eksempel:

· Stressende livssituasjoner i privatlivet eller på jobb, reiser, skift- og nattevakter, dårlig sovemiljø eller dramatiske endringer i levevilkår og livssituasjon.

· Fravær av god søvnhygiene, forskjellige livsstilsfaktorer og atferd/vaner delvis lært i barndommen.

· Ulike sykdommer og lidelser (f.eks. psykologiske eller nevrologiske som depresjon, angstlidelser, traumer, adhd, posttraumatiske stresslidelser, Alzheimers demens osv.).

· Smerter, smertefulle sykdommer, hormonelle påvirkninger (f.eks. overgangsalder).

· Andre søvnforstyrrelser (f.eks. restless legs syndrome, obstruktiv søvnapné og medikamentbruk).

· Rusmisbruk (f.eks. alkohol, narkotika, legemidler).

· Søvnløshet kan også være en søvnforstyrrelse i seg selv. Og i noen tilfeller finner man ingen årsak.

Begrepet "søvnhygiene" refererer til atferd som bidrar til avslappende søvn. Søvnhygiene er en del av de terapeutiske tiltakene som brukes til behandling av blant annet insomni.

Symptomer ved insomni:

· Dårlig eller lite nattesøvn

· Vansker med å sovne inn på kvelden

· Urolig søvn med flere oppvåkninger

· For tidlig oppvåkning om morgenen

· Noen opplever alle disse søvnvanskene, mens andre sliter kun med et av symptomene, for eksempel innsovningsvansker.

· Du opplever tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og liknende på dagtid, og nedsatt funksjon igjennom dagen.

· Det er normalt å ha noen gode netter innimellom, men minst tre dårlige netter per uke er nødvendig for å få diagnosen insomni.

· Kronisk insomni er definert som insomni i mer enn tre måneder.

Hvordan behandler man insomni?

Det er viktig med en tidlig og omfattende avklaring. Søvnforstyrrelser har en tendens til å utvikle seg til et større problem hvis de får tid til å utvikle seg. I første rekke anbefales det ikke-medikamentell terapi ved kronisk insomni. Til å begynne med utføres en søvnmedisinsk utredning. I denne samtalen kan årsakene til søvnforstyrrelsene avdekkes. Miljøfaktorer, sovevaner og adferd som påvirker søvnen, samt helse og bosituasjon er inkludert i denne samtalen. Du kan bli oppfordret til å skrive en søvndagbok, eller fylle ut et spørreskjema. Det vil i tillegg bli gjennomført fysiske undersøkelser og avklaring rundt helse og eventuelle sykdommer.

En viktig faktor når legen skal stille diagnosen, er hvordan du opplever situasjonen og kanskje også de du eventuelt bor sammen med. Hva du føler rundt dette spiller en stor rolle i forhold til søvnkvaliteten.

Medikamentell behandling

Insomni blir i dag som oftest behandlet med medikamenter, dette til tross for at ikke-medikamentell behandling anbefales som førstevalg. Ved kortvarige plager kan sovemedisiner være nyttige. Langvarig bruk anbefales ikke, ofte fordi virkningen avtar og faren for misbruk og avhengighet øker ganske raskt, gjerne bare etter noen uker. Når det er sagt, så har mange god hjelp av sovetabletter i en kortere periode ved insomni. Medikamenter kan hjelpe deg til å sove bedre, og endre et dårlig mønster, hvis du for eksempel sliter med å sovne på kvelden.

Årsaken til at medikamenter blir valgt som behandling, er at det krever mindre av pasienten å ta en pille enn å gå i terapi. Undersøkelser viser imidlertid at kognitiv terapi virker godt og at 80 % av pasientene får bedre søvn, samt at effekten vedvarer etter endt behandling.

Søvnløshet hos barn

For mange småbarnsforeldre er søvn et altoppslukende tema. Både mangel på egen søvn, og når det kommer til barnets søvnrutiner. Det er mange merkverdige søvnmønstre hos barn som ligger innenfor normalen, men det finnes også mange gode tips å få på veien. Du kan lese mer om barn og søvn i våre artikler: «Søvnskjema hjelper barnet ditt med å sove» eller «Søvnproblemer hos ettåringer». Hvis barnet ditt sover veldig lite om natten, anbefaler vi at du kontakter helsestasjonen. Det kan være flere årsaker til at barnet sover dårlig, som reflux, nattskrekk, dårlige vaner eller sykdom. Uansett så er det viktig å ta vare på sitt eget søvnbehov så godt man kan i en slitsom småbarnsperiode. Det er ikke uvanlig at småbarnsforeldre kan oppleve symptomer på insomni, men dette går gjerne over når barnet blir eldre, sover bedre eller bedre rutiner blir innført.

Søvnproblemer hos barn og unge er økende. En god natts søvn er helt nødvendig for god helse, og for å håndtere hverdagen. Mange barn sliter med dårlige søvnvaner, og trenger ekstra hjelp til å finne roen. Hos barn med ADHD og autisme kan mindre produksjon av hormonet melatonin gi innsovningsproblemer og urolig søvn. Avslapningsøvelser kan være nyttige for både foreldre og barn, du kan få tips og råd i vår artikkel «Avslapningsøvelser for barn».

Hvordan er prognosen ved insomni?

Selv om sykdomsbildet varierer, er insomni ofte en lidelse som varer livet ut. Mange pasienter blir veldig mye bedre med god behandling. Personer med alvorlig og kronisk insomni vil sjelden få et helt normalt søvnmønster etter behandling. Samfunnsmessig har insomni en rekke negative konsekvenser, som for eksempel økt sykefravær og uføretrygd. Individuelt står man i fare for å utvikle psykiske lidelser, det mest vanlige er depresjon.

Ulike typer av insomni

Psykofysiologisk insomni kjennetegnes ved at man blir mer og mer våken når man prøver å sove. Denne formen for insomni er ganske vanlig. De som lider av dette er veldig opptatt av søvn, og er engstelige for ikke å få sove. De tenker mye på konsekvensene av at søvnen ikke kommer til ønsket tid. De er ofte trette i timene før sengetid, men våkner typisk med én gang de kommer under dynen, og får store problemer med å sovne. Det er vanlig at slike mennesker har økt grad av våkenhet (aktivering) gjennom hele døgnet, og vil ofte synes det er vanskelig å ta en hvil på dagtid, som for eksempel en middagslur.<a />

Disse personene kan ofte oppleve at det er lettere å sovne når de ikke prøver å sove, for eksempel i sofaen foran TV-en. Noen kan sove bedre når de er på reise eller ferie, det vil si når de skal sove i en annen seng – som er motsatt av det som er vanlig for folk som sover normalt. Noen kan oppleve mange tanker og tankekjør når de skal sove, og synes det er vanskelig å koble ut og slappe ordentlig av. Enkelte kan oppleve at de blir mer anspente når de kommer under dynen og blir redde for å ikke sovne.

Paradoksal insomni kjennetegnes ved at pasienten rapporterer om ingen eller veldig lite søvn, samtidig som objektive undersøkelser viser relativt normal mengde søvn og søvnkvalitet. Det er med andre ord et stort sprik mellom det pasienten selv opplever, og det som ses objektivt.

Funksjonen på dagtid er typisk ikke tilsvarende redusert. Vedkommende fungerer overraskende bra – med tanke på følelsen vedkommende har av nærmest ikke å ha sovet i det hele tatt. Personen formidler at han/hun hører alt mulig som skjer i løpet av natten, og plages med grubling og tanker. Forskjellen mellom subjektiv og objektiv søvn står veldig langt fra hverandre ved paradoksal insomni, til forskjell ved andre former for insomni.

Idopatisk insomni er en undergruppe av insomniene hvor søvnproblemene har oppstått allerede i barndommen. Kroniske konstante problemer med lite variasjon. Et typisk trekk er at det ikke kan påvises noen bestemt utløsende årsak, som stress, depresjon eller sykdommer. Vedkommende kan være veldig plaget, men tilstanden er sjelden.

Insomni ved psykisk lidelse opptrer ofte sammen med insomni, og depresjon regnes som den vanligste enkeltårsaken til langvarige søvnproblemer. Insomnisymtomene følger ofte den psykiske tilstanden, noe som igjen kan forsterke forekomsten av begge utfordringene.

Insomni ved fysisk lidelse. Mange sykdommer og lidelser kan føre til insomni. Ofte vil det for denne gruppen være ganske åpenbart at søvnforstyrrelsene er en følge av sykdomsbildet. Typiske lidelser som kan føre til insomni er smerter generelt, pusteproblemer i liggende stilling, redusert motorikk eller nevrologiske sykdommer. Eksempler er rastløse bein/periodiske beinbevegelser under søvn, stoffskiftelidelser (både hypo- og hypertyreose), obstruktive lungesykdommer, kroniske smertetilstander, nokturi, nattlig kløe, refluksøsofagitt og hjertesykdommer (hjertesvikt og angina). Søvnproblemer som kommer i forbindelse med overgangsalder eller under graviditet hører også med i denne gruppen.

Insomni ved bruk av medikamenter eller stoff. Flere medisiner kan forstyrre søvnen. For at insomnien skal klassifiseres i denne gruppen, er det nødvendig at det er en klar sammenheng mellom bruken av et spesifikt medikament eller stoff og søvnplagene. Midler som er kjent for å kunne forstyrre søvnen er astmamedisiner, steroider, enkelte antidepressive medikamenter, noen blodtrykksmedisiner (spesielt betablokkere), kolesterolsenkende medisiner, medikamenter mot Parkinsons sykdom, enkelte epilepsimedikamenter, thyreoideahormoner og alle typer av oppkvikkende medisiner (f.eks. ritalin, amfetamin, Levaxin, koffein).

Selv om et medikament er kjent for å kunne gi søvnproblemer, vil ikke alle oppleve det. Derfor vil det ikke alltid hjelpe å bytte medikament. Noen ganger problemet reduseres ved å endre tidspunktet for medisinering. For eksempel bør oppkvikkende medikamenter tas på morgenen. Langvarig bruk og misbruk av alkohol gir ofte alvorlige søvnproblemer. Det samme gjelder for de fleste typer narkotiske stoffer, som amfetamin, kokain og ecstasy.

Insomni rammer folk i alle aldersgrupper, men enkelte grupper har større risiko for søvnløshet, som for eksempel:

· Personer over 60 år

· Folk med en historie med psykiske lidelser, inkludert depresjon, etc.

· Ved følelsesmessig stress

· Personer som jobber nattskift

· Personer som reiser gjennom forskjellige tidssoner

· Personer med kroniske sykdommer som diabetes, nyresykdom, lungesykdom, Alzheimers eller hjertesykdom

· Personer som sliter alkohol- eller narkotikamisbruk

· Personer med gastrointestinal reflukssykdom

· Storrøykere

· Personer som opplever høyt arbeidspress

Kilder: Helse Bergen, Tidsskrift for Den norske legeforening, Wiki.