Nesten én av tre voksne med covid-19 utvikler søvnforstyrrelser

En nylig publisert systematisk gjennomgang av 154 studier som omfattet til sammen 252 437 personer og en metaanalyse av 31 studier viste at rundt en tredjedel (28,98 %) av voksne som tidligere har hatt covid-19, opplever vedvarende søvnproblemer i mer enn fire uker etter at de har overlevd infeksjonen.

Pandemiens langsiktige konsekvenser

Covid-19-pandemien har endret verden fundamentalt, og selv om den offisielt er over, har den fortsatt innvirkning på global helse. For noen kan den akutte koronavirus- eller covid-19-infeksjonen også etterfølges av en langvarig form av sykdommen, kjent som long covid eller post-covid.

En systematisk oversikt og metaanalyse publisert i 2023 av forskere fra Taipei Medical University i Kina har som mål å kartlegge forekomsten av søvnforstyrrelser hos voksne i forbindelse med long covid.

Datainnsamling og analyse

Ved å evaluere relevante forskningsartikler fra ulike databaser (MEDLINE, EMBASE, Scopus og Web of Science; tilgjengelige data frem til 21. november 2022) og ta hensyn til studier med en oppfølgingsperiode på minst 28 dager, ble 153 artikler med 252 437 covid-19-pasienter identifisert som relevante ressurser. Blant disse ble 31 studier brukt til en detaljert analyse.

Utfall, hyppighet og risikofaktorer

Studien bekreftet en samlet forekomst av søvnforstyrrelser etter covid-19 på rundt 28,98 %, noe som tilsvarer i gjennomsnitt én av tre voksne. Folk i Europa var mest berørt, mens de laveste tallene ble registrert i Sørøst-Asia. Særlig alvorlig, akutt covid-19-sykdom og kvinnelig kjønn ble identifisert som klare risikofaktorer. Det viste seg at kvinner oftere enn menn led av søvnforstyrrelser som følge av long covid. De hyppigst rapporterte problemene var dårlig søvnkvalitet, overdreven tretthet på dagtid, søvnløshet og søvnapné. En annen interessant observasjon forskerne gjorde, var at den estimerte hyppigheten av søvnproblemer etter koronaviruset var betydelig høyere avhengig av hvilken metode som ble brukt for å vurdere dem. Ved bruk av symptomspørreskjemaer, selvrapportering og personlige intervjuer var frekvensestimatet betydelig lavere enn ved bruk av standardiserte skalaer som Epworth Sleepiness Scale eller Pittsburgh Sleep Quality Index.

Forfatterne understreker at mekanismene som ligger til grunn for søvnforstyrrelser hos pasienter med long covid, bør undersøkes grundig for å finne effektive behandlingsstrategier.

Framtidsutsikter

Det er klart at ytterligere forskning og undersøkelser er nødvendig for å bedre forstå hvordan long covid påvirker søvnen.

I denne sammenhengen støtter US National Institutes of Health (NIH) to mindre studier som vil fokusere på ulike aspekter ved long covid og søvn. I den første studien, som ledes av Monika Haack, undersøkes samspillet mellom søvn og smerte og hvordan det er relatert til long covid. En annen studie, ledet av Kristen Knutson og Igor Koralnik, undersøker sammenhengen mellom søvn, betennelser og kognitive problemer som tretthet og hjernetåke hos personer i alderen 55 år og eldre, og utforsker de nevrologiske ettervirkningene av covid-19, såkalt nevro-PASC.

Begge studiene understreker hvor komplekse søvnproblemene er ved long covid og hvor viktig det er å forstå disse problemene for å utvikle effektive behandlinger. På denne måten håper forskerne å kunne finne målrettede intervensjoner mot symptomene og til slutt forbedre livskvaliteten for pasienter som er rammet av long covid.