Søvngjengeri

Har du opplevd å våkne opp på et helt annet sted enn du gikk å la deg? Eller har du noen i familien som vandrer rundt om natten? Å gå i søvne er et fascinerende fenomen som både kan være litt skummelt og underholdende på samme tid. Men hvorfor skjer det egentlig?

Søvngang, eller søvngjengeri defineres som en søvnforstyrrelse som oppstår under dyp søvn. Du kan lese mer om dyp søvn her. Alt som har med bevegelse i søvne å gjøre, befinner seg under søvnforstyrrelsen søvngang. Det kan være alt fra spontane bevegelser i sengen, til å bevege seg rundt i huset og utføre handlinger. Og det er vel det de fleste forbinder med søvngjengeri.

Hvis man opplever søvngang hos seg selv eller hos medlemmer av familien, er det veldig viktig å dra til fastlegen og få undersøkt om du har noen underliggende sykdommer. I tillegg er det stor fare for at man kan skade seg hvis man går i søvne. Så ta kontakt med fastlegen selv om tilfellene du er oppe og går om natten er sjeldne. Lær mer om diagnose- og behandlingsalternativer.

Søvngjengeri – hva er det?

Når du går i søvne, er hjernen din våken nok til å bevege seg eller snakke. Men du er fortsatt i dyp søvn. Derfor er disse aktivitetene ubevisste og du kan ikke planlegge de. I de forskjellige søvnstadiene som REM (lett søvn) og NREM (dypsøvn) skjer det ulike ting i kroppen. Hvis man går i søvne, skjer det i NREM-fasen, vanligvis i den første tredjedelen av nattesøvnen.

Man antar at årsaken til at man går i søvne, eller beveger seg, er fordi bevegelsessenteret i hjernen aktiveres. Det samme gjelder for fenomenet å snakke i søvne, hvor det er talesenteret som aktiveres. (Du kan lese mer om å prate i søvne her). Dette fører til bevegelser eller handlinger under søvn. Berørte personer forlater noen ganger sengen og vandrer rundt i søvne – noen også på lange turer. Enkelte kan finne på å spise eller forsøke å kjøre bil, og det sier seg selv at dette kan oppleves som skummelt av personen selv, og omgivelsene.

Søvngjengere reagerer sjeldent på ytre stimuli som lyder. Det er økt risiko for at personen skader seg. Og det er viktig å være obs på dette. Når søvngjengere gjør ting, er de veldig klønete. Søvngang varer vanligvis i 15 minutter. Barn rammes oftere enn voksne, men problemet opphører ofte rundt puberteten.

Årsaker til søvngang:

Feber, bråk om natten, alkoholforbruk, mangel på søvn eller psykisk stress kan legge til rette for søvngjengeri. Søvnapné og restless legs syndrom øker også sannsynligheten for søvngjengeri, det er usikkert hvorfor.

Hvordan stilles diagnosen?

Som nevnt er det viktig å kontakte fastlegen ved søvngjengeri. Legen vil utrede situasjonen rundt pasienten og hendelsene. Eksempler på spørsmål kan være: Hvor lenge situasjonen har vart, om du har andre sykdommer, om noen slektninger i familien har opplevd det samme, eventuelle stressfaktorer o.s.v. I tillegg vil legen sannsynligvis involvere pårørende i og med at søvngjengeren ikke husker noe av episoden selv. For foreldre kan det være en veldig stressende situasjon å ha et barn som går i søvne, med fare for å skade seg selv. Dette kan jo igjen gå utover søvnen til foreldrene.

Som pårørende kan du bli bedt om å føre en søvndagbok i en ukes tid eller mer. Ofte vil leggetider, oppvåkning og eventuelle hendelser føres inn her, og senere være til hjelp når legen skal vurdere situasjonen. Spørreskjemaer kan også benyttes, og det kan i tillegg være aktuelt med en psykiatrisk eller nevrologisk undersøkelse.

For å stille diagnosen må følgende kriterier oppfylles:

· Personen forlater sengen gjentatte ganger i sovende tilstand.

· De som lider går rundt i flere minutter, opptil til en time når de går i søvne.

· Lite eller ingen reaksjon på berøring, lyd osv. under søvngjengeri.

· Umulig/vanskelig å vekke.

· Når de våkner, husker søvngjengeren lite/ingen ting av episoden.

· Bortsett fra en kort periode med noe forvirring, finner man ingen abnormiteter i personens tenkning eller oppførsel etter søvngjengeri.

Organiske psykiske lidelser som demens eller epilepsi må også utelukkes som årsak. Den såkalte REM søvnadferdsforstyrrelsen skal også utelukkes. Denne søvnforstyrrelsen utspiller seg ved store voldsomme bevegelser i REM-søvn.

Hvordan forholder man seg til søvngjengeri?

Det mest åpenbare er å sikre miljøet så vedkommende ikke skader seg under vandring om natten. Noen tiltak er til hjelp for søvngjengeren, andre for pårørende. Kreative løsninger kan bidra til å sørge for sikkerheten. For eksempel:

1. Sikre trapper

2. Feste en bjelle på soveromsdøren

3. Låse dører og vinduer

4. Fjerne skarpe eller potensielt farlige gjenstander

5. Fjerne snublefarer på gulvet

6. Oppbevare nøkler på et trygt sted

7. Sette beskyttelseshetter på hjørnene av spisse møbler

Andre råd:

Det kan være lurt å ha en seng som ikke er for høy, dette for å redusere skader på vei inn eller ut av sengen. Som tidligere nevnt er søvngjengere klønete når de vandrer om natten og kan lett skade seg. En alarmmatte foran sengen kan hjelpe foreldre med å bli varslet om at barnet er på vei ut av sengen. Dette kan bidra til å redusere angst hos foreldre som er redde for at barnet skal skade seg om natten.

Tips ved søvngjengeri:

Hvis vandring i søvne forekommer på samme tidspunkt hver natt, kan det hjelpe å vekke vedkommende kort tid før hendelsen inntreffer. Hensikten er å komme ut av dyp søvn, for å forhindre at vedkommende går i søvne.

Regelmessige leggetider for både barn og voksne, samt å unngå faktorer som forstyrrer søvnen kan hjelpe på problemet. Les mer om hvordan du kan forbedre søvnen din her. En sunn livsstil, trening og mosjon vil kunne påvirke søvnen din i positiv forstand.

Medisinering:

Hvis der foreligger en høy risiko for skade, enten på seg selv eller andre, vil legen kunne anbefale medikamentell behandling. Det kan for eksempel dreie seg om såkalte serotoninreopptakshemmere. Disse medisinene brukes til å behandle depresjon, men kan også brukes til å dempe søvngjengeri. Det kan være nyttig å informere omgivelsene om farene ved søvngjengeri, og også vite hvordan man skal forholde seg til den som er ute og vandrer om natten. Gode råd kan være å:

· Hvis du ser en person gå i søvne, kan du snakke rolig til dem og bruke navnet deres.

· Hvis mulig, kan du prøve å vekke personen forsiktig. Fortsett å snakke beroligende,  og led personen tilbake til sengen.

Kilder: NHI.no, Helse-bergen.no, Tidskrift for Den Norske Legeforening, Illustrert Vitenskap (Illvit.no)