Søvn påvirker helsen vår og vårt daglige velvære, men hvor viktig det egentlig er, kan være vanskelig å forstå fullt ut. I realiteten kan vedvarende søvnmangel få alvorlige konsekvenser. Nedenfor er noen resultater fra søvnforskningen oppført.
{'tag': 'url', 'content': 'Oppdag alle CURA vektede dyner her.', 'attributes': {'data-url': 'https://curaofsweden.com/no/vektede-dyner'}}
Innholdet i denne artikkelen kan virke urovekkende. Hvis du er utsatt for uro, sliter med angst eller lider av søvnforstyrrelser, kan det være bedre å ikke lese videre.
Søvnmangel og diabetes
Søvnmangel gjør cellene i kroppen mindre mottakelige for insulin. Dette betyr at cellene ikke får glukose fra blodet, noe som igjen fører til at blodkarene blir tilstoppet med glukose. Nyere forskning viser at søvnmangel er en av de viktigste faktorene ved utvikling av type 2-diabetes.
I en studie sov friske voksne med normale blodsukkerverdi fire timer per natt i seks dager. På den sjuende dagen tok deltakerne opp en normal dose glukose 40 prosent dårligere. Hvis en lege så disse verdiene, ville han si at pasienten befinner seg i tidligstadiet av diabetes, og omgående foreskrive tiltak for å forhindre utvikling av en uhelbredelig type 2-diabetes. Lignende forverringer ble observert i mildere tilfeller av søvnmangel.
Søvnmangel og fedme
Søvnmangel øker nivåene av ghrelin, hormonet som regulerer vår hungerfølelse. Samtidig synker leptin-nivåene, hormonet som kontrollerer vår metthetsfølelse. I tillegg reduseres aktiviteten i delene av hjernen som kontrollerer fornuftens innflytelse på våre impulser, mens de som skaper drifter og behov øker i aktivitet.
Vitenskapelige eksperimenter har vist at tre til fire timers søvnmangel førte til en økning i daglig forbruk på 300 kalorier, selv om daglig aktivitet var den samme. Resultatet på ett år betyr en vektøkning på 5,6 kg.
Gjennom fri tilgang til snacks doblet kaloriinntaket mellom de uthvilte forsøkspersonene og de med søvnmangel.
Et annet faktum å ta i betraktning er at inntaket ikke øker like mye for alle typer mat. Forbruket av mat rik på sukker, salt og karbohydrater økte med 30 til 40 prosent sammenlignet med mat rik på protein og fett, som økte med 10 til 15 prosent.
Les mer om hvor viktig søvn er for vekten vår.
Påvirkning på immunsystemet vårt
At søvn har en betydelig innflytelse på immunsystemet, er i dag et anerkjent faktum. I en av de mer ambisiøse studiene på dette området injiserte forskerne vanlige forkjølelsesviruser inn i nesene på forsøkspersoner, hvoretter disse stakkars menneskene ble holdt i intensiv overvåking på et laboratorium i en uke.
Forskerne analyserte spytt, neseslim og blod fra deltakerne og kunne dermed få et objektivt mål på hvor hardt viruset hadde rammet. Deretter ble dataene korrelert med antall timer forsøkspersonene hadde sovet i uken før kroppen deres mottok viruset.
Resultatet viste en svært klar lineær sammenheng. Jo mer vi sover, jo mindre er vår tilbøyelighet til infeksjon. Av forsøkspersonene som sov i gjennomsnitt mer enn sju timer, smittet mindre enn 20 prosent seg. Av de som sov i gjennomsnitt fem timer, smittet imidlertid nesten 50 prosent seg.
Søvn og kreft
Immunsystemet har en slags eliteenhet kalt NK-celler ("naturlige killerceller"). Disse cellene har blant annet oppgaven å finne og eliminere kreftceller.
Når friske unge menn i en studie bare sov fire timer per natt, falt antallet av NK-celler deres med 70 prosent. Et annet viktig immunforsvar, såkalte M1-celler, reduserte seg også under søvnmangel.
Konsekvensene ble vist i en studie med 25.000 deltakere som beviste at deltakere som sov mindre enn seks timer hadde 40 prosent høyere kreftrisiko enn deltakere som sov mer enn sju timer. En annen studie sammenlignet utviklingen av kreftceller hos mus som sov normalt, med de hos mus med søvnforstyrrelser. Etter fire uker hadde musene som sov dårlig 200 prosent høyere kreftsvekst enn musene som sov normalt.
Redusert fruktbarhet
Studier viser at kvinner som sover mindre enn seks timer per natt, produserer 20 prosent mindre av hormonet som påvirker sjansene deres for å bli gravid. En detaljert studie med 100.000 kvinner som har pågått i flere tiår, har vist at kvinner med uregelmessige arbeidstider og derfor sannsynligvis minst delvis forstyrret søvn har 80 prosent høyere risiko for å utvikle fertilititetsproblemer. Søvnmangel øker også risikoen for spontan abort i de tre første måneders graviditet.
Det reproduktive systemet til menn blir også negativt påvirket av søvnmangel. En studie på friske menn i cirka 25 år viste at fem timers søvn per natt i en uke førte til en så betydelig reduksjon av testosteronnivåene at disse etter uken i gjennomsnitt var så lave som typiske verdier for en 40-åring. Videre viste det seg at menn som rapporterte dårlig søvn hadde nesten 30 prosent mindre sæd enn menn som sov godt. Sæden deres var også ofte deformert og testiklene deres sammenlignet med uthvilte menn i samme alder betydelig mindre.
Skader på DNA-en
Etter at de hadde sovet seks timer per natt i en uke, hadde aktiviteten i 711 gener endret seg. Noen av dem hadde blitt mindre aktive, mens andre hadde et økt aktivitetsnivå. Blant genene som ble mindre aktive var de som sikrer at fordøyelse og immunsystem fungerer normalt. Blant genene som ble mer aktive var de som er forbundet med faktorer som forårsaker hjerte- og karsykdommer, cellestress og kronisk betennelse.
Det har også blitt vist at søvnmangel skader endene av kromosomene våre, altså strukturene som genene våre består av. Når disse endene, kalt telomerer, blir skadet, er kromosomet ikke lenger lukket og genene risikerer å få skader. Denne typen skade kan sammenlignes med den typen endring som telomerene påvirkes av med alder. En 30-åring med søvnmangel kan derfor biologisk sett betraktes som eldre enn en 30-åring med god søvn når det gjelder tilstanden av telomerene.
