Mareritt og nattskrekk

I gjennomsnitt drømmer vi omtrent to timer hver natt, uansett om vi husker drømmene eller ikke. Drømmer er en psykisk opplevelse under søvnen – en endret bevissthetstilstand som mennesker har vært fascinert av i uminnelige tider.

Drømmer kan være storslagne eventyr eller behagelige fantasiopplevelser. Men de kan også raskt forvandles til skremmende mareritt.

Derfor er søvnen så viktig

Søvn er svært viktig for alle, men spesielt for barn og unge fordi veksthormonet utskilles under søvn. Kroppen får hvile, og hjernen lagrer kunnskap og bearbeider dagens hendelser. Men søvnen er ikke alltid behagelig og avslappende. Noen ganger blir den forstyrret av plagsomme mareritt.

Hvorfor har vi egentlig mareritt?

Vi rammes alle på et eller annet tidspunkt av mareritt der et uhyggelig drama verre enn virkeligheten spilles ut, og vi våkner kanskje gjennomvåte av svette med bankende hjerte. De oppstår oftere i perioder med stress eller følelsesmessig belastninger, og de vanligste marerittene omhandler situasjoner der vi føler oss truet.

Mareritt er vanlig hos barn

Mareritt er spesielt vanlig hos små barn, og er en del av deres utvikling. Med store endringer i barns liv som skolestart, flytting eller en skilsmisse, får de ofte flere mareritt. Det samme gjelder hvis barnet er forkjølet og har feber.

Ettåringer sover ofte litt dårligere fordi det skjer mye i utviklingen og livet deres, og de har også allerede en livlig fantasi. Dette er helt normalt.

Ifølge amerikansk forskning opplever halvparten av alle barn mellom tre og seks år mareritt ofte. Det blir mindre vanlig med alderen, men fortsatt har hvert femte barn i alderen seks til tolv år mareritt.

Hvis barnet har mareritt hver natt

Mareritt kan forekomme noen få ganger eller svært ofte – det kommer an på barnet. Dersom barnet ofte har mareritt, kan det slite med å legge seg og bli engstelig for å sovne fordi det er redd for at marerittet kommer tilbake. Dette er ikke uvanlig, og kan skyldes forskjellige faktorer som fantasier eller virkelige hendelser som barnet bearbeider i marerittet. Monstre, troll og spøkelser dukker ofte opp i marerittene hos 3–5 åringer. Deretter blir marerittene mer realistiske, med temaer som døden eller at noen som barnet kjenner blir skadet.

Hvis barnet blir engstelig før sengetid, er det viktig å holde seg til rutinene, trøste barnet og få det til å føle seg trygt og rolig ved å lese et eventyr, tenne en nattlampe eller la det ha kosedyr med seg i sengen. Å bruke et søvnskjema eller en søvndagbok kan også være en løsning.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt med mareritt?

Ro ned og trøst barnet ditt, og hjelp det med å sovne igjen ved å holde rundt og snakke rolig til barnet. Ikke hold for mye eller for lenge av gangen – da kan barnet tenke at det virkelig er noe farlig å være redd for, og opplevelsen kan forsterkes.
La barnet forstå at det alltid er velkomment og trygt hos foreldrene. Fortell barnet at foreldrene eller en annen voksen sover i nærheten.
Hvis det blir for slitsomt med barnet i foreldrenes seng, så snakk med barnet om at det gjerne får lov til å krype opp i sengen, men uten å vekke noen. Et annet alternativ for å roe barnet er å sørge for at det har en større seng, slik at en forelder kan sove med barnet. Dermed kan den andre forelderen sove uforstyrret. Alternativt sett en ekstra seng eller madrass ved siden av foreldresengen eller barnesengen.
Les eventyr om frykt or redsel, og snakk med barnet om marerittene. Kan barnet selv fortelle hvor det tror marerittene kommer fra? Prøv å finne ut om barnet har sett eller opplevd noe skummelt på for eksempel tv eller nyheter.
Ta barnets mareritt og opplevelser på alvor. Det hjelper ikke å fortelle et lite barn at troll og spøkelser ikke eksisterer. På visse alderstrinn er disse fantasifigurene svært virkelige for barnet.
Å tenne en nattlampe på barnerommet kan være til hjelp.
Snakk gjerne om marerittet hvis barnet ønsker det dagen etter.

Marerittene vil reduseres med alderen, selv om vi alle vet at vi kan oppleve dem også som voksne. Hvis barnet ditt virkelig plages av marerittene i løpet av dagen, eller har problemer med å sove i en lengre periode, kan du kontakte helsestasjonen eller barne- og ungdomsklinikkene. Det finnes tilgjengelig hjelp.

Parasomnier

Mareritt, nattskrekk og søvnvandring er et menneskelig adferd som er en del av parasomni-gruppen. Mareritt er mye mer vanlig enn nattskrekk.

Gå i søvne

Søvnvandring kan være arvelig, og er mest utbredt hos barn mellom fem og åtte år. Det kan skyldes feber, stress, søvnløshet eller at barnet trenger å gå på do. Fenomenet oppstår ofte når søvnen er på det dypeste, noen timer etter at barnet har sovnet. Under søvnvandringen kan barnet ramle og slå seg i trapper eller mot møbler, og det kan også hende at barnet går ut gjennom ytterdøren.

For å hjelpe barnet ditt som går i søvne, kan du rolig ta barnet i hånden eller armen og lede det tilbake til sengs. Det er ofte vanskelig å få kontakt med et barn som går i søvne. Så unngå å vekke barnet. For å forhindre søvnvandringen kan du sørge for at barnet tisser før det går og legger seg.

Nattskrekk

Det er hovedsaklig barn i barnehagen som lider av nattskrekk, men dette kan fortsette også når de blir eldre. For barn er disse årene ekstremt begivenhetsrike – også uten at noe traumatisk trenger å skje.

Barn som har nattskrekk kan skrike høyt i søvne og virker ofte redde og triste. Barnet er forvirret, og det er ikke mulig å komme i kontakt med barnet selv når det ser ut til å være våkent. Barnet kan også være aggressivt og forsøke å skyve vekk den som prøver å trøste. Barnet sovner ofte raskt etter hendelsen og husker sjelden noe neste dag, i motsetning til ved et mareritt der barnet ofte trenger tid for å sovne etterpå. Husk at dette ikke er farlig. Nattskrekk oppstår ofte i løpet av den første delen av natten, noen ganger så tidlig som én time etter at barnet har sovnet. Mareritt, derimot, forekommer som oftest i løpet av siste del av natten.

Nattskrekk kan også være arvelig, og kan trigges av samme grunner som søvnvandring.

Hva gjør jeg hvis barnet mitt har nattskrekk?

Ikke vekk barnet. Hjelp barnet til å sovne igjen gjennom å sitte rolig ved siden av det. Hvis nattskrekken kommer omtrent på samme tid hver kveld, kan du vekke barnet forsiktig et kvarter før, slik at det rykkes litt ut av den dype søvnen der nattskrekken vanligvis oppstår. Noen foreldre mener at barnet blir roligere hvis de løfter det opp, og deretter legger barnet raskt ned i sengen igjen.

For de aller fleste er nattskrekk og søvnvandring fenomener som går over av seg selv. Hvis barnet ditt lider av gjentatte søvnforstyrrelser, og du opplever at søvnvandring er et problem eller barnet ofte har nattskrekk, kan du kontakte helsestasjonen eller barne- og ungdomsklinikken for råd og hjelp.