Enkle og sikre betalinger
CURA dyner er nå tilgjengelig i Norge
30 netter Fornøydgaranti på alle vektdyner
Alltid gratis og rask frakt fra oss
Enkle og sikre betalinger
CURA dyner er nå tilgjengelig i Norge
30 netter Fornøydgaranti på alle vektdyner
Alltid gratis og rask frakt fra oss
Enkle og sikre betalinger
CURA dyner er nå tilgjengelig i Norge

Start /

Få barn til å sove bedre

SØVN OG HELSE

Slik får du barna dine til å sove bedre

Søvnforstyrrelser hos barn er vanlige, og de fleste har opplevd problemer med søvnmangel i visse perioder i oppveksten. Hvis slike problemer vedvarer, kan dette få en negativ påvirkning på både helse og utvikling. Derfor er det viktig å være oppmerksom på faresignalene og handle så raskt som mulig.

Søvn er avgjørende for barnets utvikling og helse. Det er en sammenheng mellom søvnkvaliteten og barnets grad av lykke, kognitive evne, oppmerksomhetsevne, generelle humør, stresshåndtering, utvikling av ordforråd samt læring og hukommelse.

Hvorfor er søvn viktig for barn?

Når barnet sover, utskilles også veksthormoner, som er viktige for fysisk vekst. For små barn synes søvnen å være spesielt viktig for å kunne sortere inntrykk og minner, og for å kunne forbedre den motoriske evnen.

Søvn styres i stor grad av hormonet melatonin, som produseres i konglekjertelen og har en viktig bidragende effekt for å bli døsig. Utskillelsen av melatonin styres blant annet av hvor lyst det er og er på sitt høyeste når det blir mørkt. På denne måten regulerer hormonet døgnrytmen og utgjør en viktig mekanisme for at man skal kunne sovne godt om kvelden.

Hvor mye søvn trenger barn?

I ulike utviklingsstadier trenger barnet varierende søvnmengder, da døgnrytmen vanligvis endres etter hvert som barnet blir eldre. Det er derfor viktig å være oppmerksom og følge de gjeldende retningslinjene nøye for å gi barnet den beste muligheten til å utvikles på en sunn måte.

Søvnbehov basert på alder kan deles opp på følgende måte:

  • Fra 0 til 1 år: De yngste barna trenger vanligvis å sove mellom 15 og 18 timer i døgnet. Men behovene kan variere betydelig i denne alderen.
  • Fra 1 til 3 år: 12–14 timer per døgn.
  • Fra 3 til 6 år: 11–12 timer per døgn.
  • Fra 6 til 12 år: 10–11 timer per døgn.
  • Fra 12 år: 8–9 timer per døgn. I puberteten kan noen barn trenge mer søvn.

Det kan konkluderes med at jo eldre barnet blir, desto mindre søvn trenger det. Men det er individuelle forskjeller, og i tillegg til antall timer handler det også om søvnkvaliteten på de timene barnet faktisk sover.

De fire forskjellige søvnfasene

Man kan dele opp søvnen i fire forskjellige faser:

  • Innsovningsfasen: En overfladisk søvn der den sovende personen lettest blir vekket.
  • Lett søvn: Også kalt normal søvn og kommer ofte etter innsovningsfasen.
  • Dyp søvn: Den neste søvnfasen der nivåene av stresshormoner er veldig lave, noe som betyr at musklene slapper av og blodet sentreres heller rundt viktige organer. Dyp søvn er dermed en viktig fase for kroppens restitusjon.
  • Drømmesøvn: Også kalt REM-søvn, og den fasen der drømmer er mest aktive. REM står for «Rapid Eye Movement» og er det samme som raske øyebevegelser, noe som ofte oppstår i denne fasen.

Hvorfor oppstår det søvnforstyrrelser hos barn?

Det kan ofte oppstå søvnforstyrrelser når noe forandrer seg i livet til barnet. I tillegg til at barnet blir eldre, kan også andre omstendigheter påvirke, slik som tannvekst, et nytt søsken, sykdom, nye steder og endringer i rutiner eller tidsplaner.

I noen tilfeller kan selve søvnproblemet være et tegn på at barnet har en infeksjon eller annen fysisk sykdom. Dette er spesielt viktig å huske på hos de yngste barna som ikke kan kommunisere hva de føler, eller peke på hvor smerten kommer fra. Vær derfor oppmerksom på eventuelle fysiske problemer ved for eksempel å sjekke temperaturen for å se om barnet har feber.

For å gi barna best mulig forutsetning for en sunn utvikling og velvære, er det flere viktige aspekter å ta hensyn til når det kommer til søvnforstyrrelser:

Uro i hjemmet

Et støyende eller bråkete hjemmemiljø kan ha en negativ effekt på barnets søvn. Dette kan for eksempel skyldes et høyt støynivå med skrik eller slag, konflikter mellom familiemedlemmer eller direkte mangel på sikkerhet og omsorg for barnet.

Manglende rutiner

De aller fleste barn trenger tydelige regler og rutiner å forholde seg til. Både det å spise og sove til regelmessige tider kan være av stor betydning for om barnet klarer å slå seg til ro om nettene. I tillegg er det også en fordel hvis barnet faktisk sovner i sin egen seng og ikke andre steder for deretter å bæres i seng. På denne måten blir sengen et trygt sted som barnet forbinder med et sted å sove.

Når barnet når ungdomsårene, kan det være vanskeligere å påvirke barnets egne rutiner. En måte å gi barnet gode forutsetninger for å legge seg i tide, er at foreldrene også følger lignende rutiner og ikke sitter for lenge oppe om kveldene.

Skjermer og lys

Forskning viser at for mye skjermtid rett før leggetid, senker søvnkvaliteten. Det samme gjelder lamper og andre lys som kan forstyrre døgnrytmen. Dette ser ut til å skyldes blant annet manglende utskillelse av kroppens eget melatonin, som vanligvis styrer døgnrytmen ved å utskilles når solen går ned og det blir mørkt.

Hvordan påvirkes barn av søvnforstyrrelser?

Det blir vanligvis lagt merke til hvis et barn ikke sover ordentlig. Det manifesterer seg ofte som dårlig humør og noen ganger også som hyperaktivitet. I tillegg bidrar det også til redusert oppmerksomhet, noe som kan gjøre det vanskelig å samhandle med foreldre og lærere på skolen. På sikt kan søvnforstyrrelser få en negativ effekt på skolegangen og føre til at barnet henger etter i sin faglige utvikling. Når et barn henger etter i forhold til klassekameratene sine, kan dette igjen føre til sosiale problemer og ekskludering.

Det er også direkte koblinger mellom søvnforstyrrelser og dårlig fysisk helse og utvikling. Trøtte og inaktive barn risikerer å få problemer med overvekt og følgetilstander som høyt blodtrykk og diabetes. Søvnforstyrrelser kan også knyttes til flere andre stressrelaterte sykdommer.

Utvikling og vekst

Søvnen synes å ha en viktig betydning for barnas sortering av inntrykk og minner samt motoriske ferdigheter. I tillegg er søvnen viktig for fysisk vekst ettersom veksthormoner i stor grad utskilles når barnet sover.

Konsentrasjon og læring

For at barnet skal ha gode forutsetninger for å lære seg nye ting – ikke minst i barnehage/skole – er det viktig med god søvn. Trøtte eller overtrøtte barn mister lettere konsentrasjonen og utviser en adferd som minner om ADHD.

Den mentale og fysiske helsen

Søvnmangel kan gjøre barn mer irritable og i noen tilfeller utagerende. Det er også en økt risiko for depresjon, akkurat som for voksne. Når det kommer til den fysiske helsen, er det koblinger mellom søvnmangel og flere vanlige sykdommer som følge av et dårlig fungerende immunsystem. Eksempler på slike sykdommer er diabetes og høyt blodtrykk.

Hva er de vanligste søvnforstyrrelsene hos barn?

Søvnforstyrrelser kan manifestere seg på mange forskjellige måter, og resultatet er ofte det samme, nemlig søvnmangel. Her er noen vanlige årsaker til søvnforstyrrelser samt verdifulle tips om hvordan du som forelder bør tenke og handle når problemene oppdages.

Mareritt

Mareritt er spesielt skremmende for små barn ettersom de ofte mangler evnen til å skille mellom hva som er virkelig og hva som skjer i drømmen. Marerittene deres oppstår som regel under den såkalte REM-søvnen. Som forelder eller ansvarlig for barnet, er det best om du kan gi barnet trygghet og på en rolig måte hjelpe det til å sovne igjen. Det er vanligere å ha mareritt når barnet har sykdom eller feber.

Natteskrekk

Natteskrekk, kan på samme måte som mareritt være skremmende, men fører vanligvis ikke til at barnet våkner. Natteskrekk kan i tillegg inkludere både voldsomme bevegelser og skrik. Det er ikke nødvendig å vekke det berørte barnet, men hvis det skjer flere ganger, og på omtrent samme tidspunkt, kan du forsøke å vekke barnet en stund før det pleier å inntreffe for å forsøke å unngå det.

Snakker i søvnen

Hvis barnet ditt bare snakker i søvne, er dette ingenting å bekymre seg for. Som oftest oppstår det under den overfladiske søvnen og kan i verste fall forstyrre andre som sover i rommet. I noen tilfeller kan det være relatert til andre mer alvorlige søvnforstyrrelser som mareritt, og noen ganger til og med søvngjengeri.

Søvngjengeri

Bakgrunn: Forskning viser at hvert tredje barn går i sovne før 13 års alderen. Siden søvngjengeren vanligvis ikke har noen oppfatning av omgivelsene og ikke husker hendelsen etterpå, kan dette problemet medføre en viss risiko.

Tiltak: Du bør derfor sørge for at rommet der barnet sover er trygt og eventuelt installere en alarm. Hvis det finnes trapper i nærheten, kan det være en god idé å sette opp en port for å forhindre at barnet faller. For å forhindre at barnet ditt går i sovne, kan du prøve å vekke det omtrent en halv time før det vanligvis skjer. Barnet kan da sovne igjen og dermed forhåpentligvis unngå å stå opp igjen i løpet av natten.

Snorking

Bakgrunn: Barn kan også snorke, noe som kan skyldes hovne mandler, allergier og overvekt.

Tiltak: Ved å korrigere årsaken med allergimedisin, trening og eventuelt kirurgi, kan snorkingen gå over.

Søvnapné

Bakgrunn: Overdreven snorking, eller hvis du opplever at barnet innimellom slutter å puste mens det sover, kan bety at barnet ditt lider av søvnapné. Dette fører ofte til at barnets søvn blir forstyrret og at barnet dermed våkner flere ganger i løpet av natten. Medfølgende søvnmangel gir negative konsekvenser, som tretthet, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.

Tiltak: Du bør utrede barnet ditt for eventuell søvnapné hvis du merker symptomene ovenfor hos barnet ditt, særlig hvis søvnforstyrrelsen ikke kan forklares på andre måter. Ofte er tiltakene de samme som for snorking, som for eksempel operasjon av mandlene.

Søvnproblemer hos barn er vanlige, CURA of Sweden gir tips om hvordan du kan hjelpe barnet ditt med å forbedre søvnen

Søvnen er viktig for den generelle allmenntilstanden. Dette gjelder for alle mennesker, både voksne og barn. En forskjell er at voksne ofte kan ta ansvar og gjøre noe med søvnproblemene sine, enten alene eller ved å oppsøke hjelp. I tillegg er voksne generelt flinkere til å skjule symptomene som oppstår i forbindelse med søvnmangel for å kunne fungere i hverdagen.

Barn har vanskeligere for å kontrollere følelseslivet og påvirkes som regel raskere og tydeligere av søvnforstyrrelser. I motsetning til de fleste voksne, mangler barna evnen til å ta ansvar for sin egen søvn, eller å koble den dårlige allmenntilstanden til søvnmangelen. Derfor er det opp til oss voksne å gjøre noe med disse problemene. Søvnen er jo tross alt minst like viktig for barna.

Fem fordeler ved at barnet ditt får nok søvn

  • Konsentrasjonen forbedres: Å være ordentlig uthvilt har flere åpenbare fordeler i hverdagen. Barnet er i stand til å konsentrere seg og lære nye ting. Dette er ikke minst viktig på skolen der barnet forventes å ta inn ny informasjon og huske den.
  • Den fysiske evnen styrkes: Et opplagt og oppmerksomt barn orker å leke og være fysisk aktiv, noe som forbedrer de motoriske ferdighetene og gjør det også lettere for barnet å slappe av og hente seg inn mellom aktivitetene.
  • Kroppen restitueres og bygger seg opp: Det er under den dype søvnen at kroppen slapper helt av og restitueres. Blant annet styrkes immunsystemet, noe som reduserer risikoen for at barnet blir sykt.
  • Bedre allmenntilstand: I tillegg til de rent prestasjonsfremmende effektene av at barnet får nok søvn, kan også konflikter i større grad unngås. Uthvilte barn er vanligvis synonymt med gladere barn, og livet både hjemme og på skolen blir dermed triveligere.
  • Det blir lettere for barnet å sovne: Et barn som sover nok og følger døgnrytmen synes vanligvis det er lettere å sovne de andre nettene. Dermed øker muligheten for en bedre søvn også på lengre sikt, noe som bidrar til sterkere, gladere og friskere barn.

Søvntips for å få barna til å sove bedre

  • Rutiner: Rutiner er uvurderlige for barn som har problemer med å sove. Både det å spise og gå til sengs på bestemte tidspunkter gjør det ofte lettere for barnet å slappe av når det er leggetid. Derfor kan det hjelpe å gå gjennom de eksisterende rutinene og gjøre eventuelle justeringer slik at både innsovning og soving blir lettere for barnet. Et tips er å lage en søvnplan der du rett og slett skriver ned når og hvor lenge barnet har sovet, slik at du kan sammenligne søvnkvaliteten dag for dag og dermed gjøre de riktige justeringene. Det er umulig å si hvilke rutiner som er best for alle barn ettersom det finnes store individuelle variasjoner.
  • Avslapningsøvelser: Det finnes flere måter å hjelpe et barn til å slappe av. Musikk kan passe for ett barn, mens berøring og massasje kan passe for et annet. Det beste er derfor å prøve seg frem for å finne den måten som fungerer best. Det finnes også søvn-apper for barn som kan være hjelpsomme.
  • Mindre skjermtid før leggetid: Det er forskning som tyder på at søvnen forstyrres av å se for lenge på skjermer, spesielt før sengetid. Dette er blant annet koblet til utskillelsen av melatonin som oppstår når det blir mørkt, noe som de lyse skjermene motvirker. Derfor kan det være lurt å legge fra seg de digitale enhetene en stund før man skal legge seg, og kanskje heller lese en godnatthistorie eller synge en godnattsang.
  • Et balansert og sunt kosthold: Å spise rett før sengetid kan bidra til dårligere søvn. Fremfor alt er det viktig å ikke spise ting som inneholder mye sukker før barnet skal sove. Å endre slike vaner kan hjelpe barn som lider av søvnforstyrrelser.

Kilder:

https://www.sleepfoundation.org/children-and-sleep

https://www.babyverden.no/baby/sovn/sa-sovn-trenger-barnet/

https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnregistrering-og-sovnstadier

https://www.helsenorge.no/sovnproblemer/sovnproblemer-barn/

https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnrelaterte-pusteforstyrrelser-hos-barn

Følg vårt nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev og få 15% rabatt på bestillningen din!

CURA of Sweden

CURA of Sweden AS

Rolfsbuktveien 4A,

1364 FORNEBU

info@curaofsweden.no

Kundeservice

Tele: +46 (O)1O - 1O 1OO 24

Åpningstider: Man-fre 9-16, Lunsjstengt 12-13